Dikt opp bakken

Etter et års tid i mammaperm, har skrivelysten droppet til det minimale. Litt dumt, siden jeg er tekstforfatter og skal livnære meg på nettopp å skrive.

Så jeg har laget meg et mål: Hver gang jeg går opp Blystadliabakken (som er fryktelig lang og bratt) skal jeg lage et dikt e.l. som jeg skal publisere her så jeg kan få tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk. ÅLRÆIT?


Her følger første dikt opp bakken:


Gamle gubber gråter


Tunge tårer trenger seg på gjennom trange tårekanaler


Presser seg ut
Lager fyldige furer nedover kjakan.
Som erodert ørkenlandskap etter regntida


Da blir det liv

Nnnnnnnnåh! -skal jeg blogge...

Det skjedde for cirka 15 år siden at Gro Harlem Brundtland ikke ble valgt til første kvinnelige generalsekretær i FN. Jeg var lykkelig. "Den jobben skal bli min," sa jeg til meg selv (og alle andre). Jeg var 15 år og ambisjonsnivået for framtida la jeg urimelig høyt! Jeg skulle studere medisin, lære meg å fly helikopter, jobbe et par titalls år for "Flying Doctors" eller "Helimission" før jeg (uten vanskeligheter) ble enstemmig valgt til FNs første kvinnelige generalsekretær. JEG skulle redde verden.

Nåja.

Jeg er 30. Jeg er hverken lege eller helikopterpilot, og jeg er ikke en gang en "junior" i FN systemet. Jeg har to ufullførte utdanninger fra universitet og høyskole (teologi og radiograf) og én fullført utdanning uten grad (Tekstforfatter). Jeg har reist, skapt nye bekjentskaper, erfart livet, hatt masse rare jobber: røntgenassisten på Ullevål, essodame, barne- og ungdomsarbeider i NLM, gymlærer, redaksjonsmedarbeider, lyktefanatiker og ekspeditrise på Indiska, babysangerinne og trosopplærer, prod.ass., logger, arkivrotte, curiosaforfatter, statist, researcher + + +!!!

Og det viktigste jeg ikke fikk plass i drømmen da jeg var 15 har jeg fått plass til nå: en MANN (snodig pode fra Knapstad ) og TO DØTRE (englejenta Rebekka f./d.2007, og crazybanana Signe Marie f.20009).

Takknemlig ser jeg tilbake på de 15 årene som har gått. De har vært fullspekka av levd liv, og jeg angrer ikke på noen ting. Jeg skal fortsatt redde verden! Men gjør det bare i en litt mindre skala enn som generalsekretær i FN; et vingeslag fra en sommerfugl kan skape storm på andre siden av kloden, liten sten kan velte stort lass... Skjønner hva jeg mener?!

Sånn. Nå må jeg gå å slå et vingeslag.
God søndag!

Prøver på nytt med blogg

Lang tid tilbake hendte det at jeg opprettet meg en blogg som en del av en oppgave på Westerdals. Den ble fort glemt så snart oppgaven var levert. Men etter å ha blitt voldsomt inspirert av at mine gode venn Anne-Gro har skaffet seg blogg, tror jeg jammen jeg skal kaste meg på bloggebølgen igjen, så får jeg brukt opp enda flere av dagens verdifulle minutter på internettets oppslukende farvann.

Tvi tvi!